Oppgave 4

Humanisme handler ikke bare om kunnskaper og holdninger, men også om handlinger. Det gamle humanitas-idealet søkte en balanse mellom tanke og handling, i det sokratiske håp om at den som vet det rette også gjør det rette.

Bjørnson sa det at det er de gode gjerningene som redder verden. Ikke de store. Med dette tror jeg han mente at det er bedre at hvert enkeltmenneske gjør en liten god handling, enn at en person gjør en stor gjerning. Det handler om at alle kan ikke gjøre store gjerninger, men alle kan bidra til å gjøre en liten god gjerning hver. Hvis alle gjør en god gjerning hver, kan det bli til en stor god gjerning hver, men bare hvis det går mot det samme formålet. Det kan for eksempel være at det er mange som bidrar til å sende penger til fattige barn i utlandet. Andre gode gjerninger kan være å gi en tigger noe mat, da gjør du noe som har ganske liten betydning for deg som har penger, til noe som er veldig stort for en som ikke har så mye. Hadde alle i verden gjort det, hadde ikke verden vært så vanskelig. Det er kanskje litt annerledes for fattige land, hvor det er ingen som kan gjøre slike ting. 

En ting som rike land kunne gjort da er å sent penger til det landet, så kanskje de hadde klart seg litt bedre for en stund. Men dette for meg er en stor gjerning, og vi kunne gjort noe annet som i mitt syn hadde vært en god gjerning. Jeg kan sammenlikne dette med ordtaket: "gi en mann et spann med melk så klarer han seg en uke, men gi han en ku så har han melk for resten av livet" (eller hvordan ordtaket er). Å sende penger til dette landet ville da vært å gi dem "spannet", men om vi hadde lært dem noe som kunne forbedret levemåten demmes, så hadde dette vært å gitt dem "kua". Dette er en måte å se forskjellen på store gjerninger, og gode gjerninger. 

Men på en annen side synes jeg det han sier er litt rart, hvis man tolker det slik at en stor gjerning kan være at folk er leger i Afrika, for eksempel. Dette for meg er en veldig stor gjerning som et menneske kan utføre. Men om jeg skal gå tilbake på det at ikke alle kan gjøre store gjerninger, så er det sant. Alle er ikke leger som kan gjøre dette. Så derfor går jeg tilbake til å være enig med det Bjørnson sier. 

Konklusjonen er at det Bjørnson sa, i mitt syn er helt korrekt. Hvis alle gjør en god gjerning hver blir verden til et bedre sted. Men det at alle mennesker faktisk gidder å gjøre gode gjerninger, det er det veldig liten sannsynlighet for at skal skje.