Livsbudsjett

Mitt livsbudsjett; veien til suksess?

 

Dagen i dag er den første dagen for resten av livet. Derfor skal jeg få akkurat dagen i dag til å telle! Det vil altså si å begynne å jobbe. Jobbe med skole og den slags tullete, men betydelige faktorer for å komme seg på den veien man vil gå. I mitt tilfelle er jeg veldig forvirra når det gleder vidre utdanning. Forskjellige høyskoler, karakter eller penger? Noen må du ha et visst snitt for å komme inn, mens andre tar penger. Den veien jeg vil gå har begge muligheter, men karakternivået er skyhøy, men det er også antall penger man må betaler per semester. Hvis ikke har man en annen utvei; utlandet. Men mitt valg er ikke enda bestemt.

 

Når det gleder andre viktige ting i mitt liv: venner, kjæreste, trening. Fritid. Jeg elsker å leve livet slækt og bruke den tiden som trengs. Det fins ingen vits i å stresse, selv om det finnes stressende situasjoner, og man blir nøtt å gå i denne ubehagelige modusen. Det skylder oftest mennesker eller annet som legger stresset på deg, som for eksempel skole og i mitt tilfelle; foreldra mine. Mas her og der. De er ikke så ille som det høres ut som, det er nok bare meg, jeg er kjennt for å være lat. Jeg som hater over alt på jord å arbeide hjemme, pain! De sier det er for å lære meg hvordan å leve selv når jeg flytter ut. Men når jeg flytter ut har jeg ihvertfall ikke en hund som river tak i og spiser opp det den kommer over (noe jeg har nå). Heldigvis gjør hun det bare når hun er alene, uheldigvis er det alltid en slik tid på døgnet.

 

Når det gjelder trening holder det ganske mye sammen med venner. Ihvertfall min nabo/tremining/venn siden fødsel. Han skal får meg alltid med ut i garagen for å svette litt. Han mener det er moro, jeg mener det er slit og kjedelig, men det hjelper ikke alltid når jeg blir overtalt så enkelt. Det er uansett selskapet som gjør 90% verdt det, de andre 10 er for at jeg faktisk får mosjon, noe som jeg har hatt stor mangel på siden jeg ga opp min sport. Det var også en veldig stor del av meg, å gå på turn. De fleste kjente meg som turneren, og han som er så jævlig biff (selv om min kjæreste ikke la merke til det før etter vi ble sammen). Det var livet. Spise så mye drit jeg ville, og bare på grunn av at jeg trena såpass mye klarte jeg fint å holde formen, noe som jeg savner veldig den dag i dag.

 

 Jeg vet ikke om dette er veien til suksess, men jeg håper i det minste jeg er på sporet av noe.