Oppgave 3

Jeg skal analysere bildet av den hinduistiske guden Vishnu.

Vishnu er èn av de 3 sentrale gudene i hinduismen. Vishnu er mellomleddet fra skaperen; Brahma, og ødeleggeren; shiva. Vishnu er opprettholderen av verden, eller dharma (den kosmiske ordenen i tilværelsen), og derfor er det også flest hinduer som tilber han. Når onde demoner kommer til verden, stiger Vishnu ned i form av en avatar for å forsvare det gode. Det jeg vil tro man kan sammenligne disse gudene med er fortid, nåtid, og fremtid, og derfor tilber de fleste nåtiden og fremtiden.

På bildet ser vi guden Vishnu. Vi kan tydelig se at han har en lyseblå farge, havets og himmelens farger, og det symboliserer for det uendelige. Vishnu har fire armer, og i hver av de er et symbol som viser at han er hele verdens og universets herre. De to forreste armene symboliserer Vishnu' aktivitet i den fysiske verdenen. De to bakerste armene symboliserer hans aktivitet i den spirituelle verdenen. På den høyre side av kroppen representeres kreativitet og intellekt. Den venstre siden representerer hjertets aktiviteter, som er kjærlighet, snillhet og godhet, og medlidenhet.

Det finnes fler tolkninger av symbolene Vishnu har i sine fire armer, og her er et par. I sin høyre, forreste arm, holder han en lotus blomst, den er et symbol for renhet og fruktbarhet. En annen kilde tilsier at han tilkjenner heder til sine tilhengere. I sin høyre, bakre arm holder han en diskos som er et symbol på at han er universets herre. Diskosen kan også stå for at han beskytter sine tilhengere fra ondskap. I sin venstre, bakre arm holder han konkylien, som er et symbol på "om". Den kan og indikere at han kommuniserer med sine tilhengere med kjærlighet og forståelse. Når han blåser i konkylien, minner han sine tilhengere å leve i denne verden med godhet og medlidenhet. I sin venstre forreste arm holder han et gullsepter som er et symbol på å opprettholde orden. En annen versjon er at septeret representerer energi, og gjennom septeret bruker han energien som er selve Vishnu til å opprettholde ordenen i verden. Det betyr altså det samme, men er to forskjellige kilder.

Den blå himmelen i bakgrunn tyder på at Vishnu passer på hele verden. Den blå fargen symboliserer evighet, som sagt før. Ifølge en annen kilde tyder den blå huden til Vishnu på at han har uendelige egenskaper, han er navnløs, formløs og uendelig. Den gule fargen viser til eksistens på jorden. De gule klærne til Vishnu tilsier at han kommer ned til jorden i form av en avatar og opprettholder ordenen i verden, og utslette ondskap.

Smykkene rundt halsen symboliserer beundring blandt tilhengerne hans. En juvel symboliserer at Vishnu oppfyller alt hans tilhengere ønsker seg, og han sørger for å innvilge deres behov. Kronen er et symbol på hans krefter og autoritet. De 2 øreringene symboliserer den dobbelsidige kreasjonen av naturen, som for eksempel lykke og ulykke, og nytelse og smerte.

Med det sier jeg meg ferdig med analysen av dette bildet. Konklusjonen er at alt på bildet viser til at han er den beskyttende Guden, som jeg liker å se på som Guden for nåtiden. 

Oppgave 2

I denne oppgaven skal jeg sammenligne synet på kjønn og kjønnsroller hos 3 filosofer. Jeg begynner først å se på de 3 filosofenes filosofi over kjønn, og deretter skal jeg sammenligne de.

Aristoteles ble født 384 f.kr. Han rangerte menneske ut i fra hvor godt de fungerte. Siden dette er så langt tilbake så han mest på fysiske ferdigheter, og dermed ble kvinner nedtrykt. Aristoteles så på kvinnen som en defekt mann, eller at kvinner ikke var fult utviklet. De manglet ferdigheter. Kvinner hadde heller ikke nok innsikt til å delta i politikken. I hjemmet var det også mannen som var overhodet, kvinnen hadde som oppgave å tilfredsstille mannen og gjøre det han sa. Dette kvinnesynet har vært til veldig lenge. Det var ikke lenge siden kvinner sto frem og fikk rettigheter. I dag er mannen og kvinnen så og si likestilt. Men selv om mange påstår at det er likestilling, ser vi at det ikke er fullstendig likestilling enda.

Mahatma Gandhi levde fra 1869-1948 og var en indisk frigjøringsleder og statsmann. Gandhi var veldig opptatt av dette med likestilling. Han ville at kvinner skulle likestilles med menn, både i samfunnet og i politikken. Noe som kanskje var litt ekstra spesielt med Gandhi var at han så en sak fra fler sider. Han sloss for kvinnerettigheter, selv når han ikke er kvinne og hadde egentlig ikke trengt å bry seg. Men det gjorde han. Jeg tror han har hatt stor innflytelse på hvordan kvinnesynet er i dag. Nettopp fordi det var lettere å høre på en mann snakke før i tiden, enn en kvinne.

Simone de Beauvoir var en fransk filosof, politiker og forfatter. Hun levde fra 1908-1986. Hennes filosofi handlet om at alle mennesker skal se likt på hverandre, og behandle hverandre likt. Dette gjaldt spesielt kvinnesynet. Hun kjempet for dette, at menn og kvinner skal likestilles, og frigivning av prevensjon og fri abort og lignende, så man kan se at hun sloss for kvinnerettigheter. Det Simone har gjort har gitt resultater. Etter min mening er det ikke verst hva man kan få til på noen år, i forhold til hva kvinner har feilet på i all tid før.

Konklusjonen her tror jeg er at vi lever i en nyere tidsalder, og dermed forstår vi mer, og tenker mer på menneskene rundt oss. Det virker nesten som folk ikke tok hensyn til hverandre i Aristoteles sin tid. Han sto for det motsatte som Simone og Gandhi sto for. Kvinnesynet er en ting Gandhi og Simone hadde til felles, en annen ting er politikken, som Aristoteles også hadde en interesse for. Det virker som filosofien og politikken står hverandre ganske nær, men det er kanskje ikke så rart, for det er vel best å spre filosofi gjennom politikk. Gjennom tiden har vi lært å tenke annerledes, og fra forskjellige vinkler. Derfor har vi det samfunnet vi har i dag.

Oppgave 1

Oppgave 1

Dette diktet av Johann Grip gir jeg tanken på et barn som lever sin vanlige hverdag i barnehagen. Når endelig den tiden er kommet kommer foreldrene til barnet inn for så å hente barnet sitt, og barnet blir så lykkelig for å se moren sin igjen. 

Dette diktet kan symbolisere døden, og det å komme til himmelen. Jeg tror barnehagen symboliserer livet, porten symboliserer mest sannsynligvis himmelen og personen som står i porten kan da være en person man er glad i. En mor, far, søster, kone, mann, eller kanskje Gud. Jeg tror forfatteren prøver å beskrive følelsen han vil ha idet han dør. At han vil ha en person som han elsket eller Gud ta han imot idet han forlater livet på jorden.

Jeg tror at nye religioner oppstår fordi mennesket, eller menneskeheten utvikler seg. Et eksempel på en ny religion som har oppstått for ikke så lenge siden er Scientologi. Scientologikirken ble grunnlagt i 1951, og deres tro omhandler ikke Gud, og de tror ikke på slike høye makter. De tror på romvesener, og en utenomjordisk diktator kalt Xenu. Grunnen til at denne religionen ble dannet, tror jeg er fordi mennesker så såkalte "UFO"-er på himmelen, og forskjellige merker på jorden som tydeligvis ikke var jordiske (for eksempel tegn på åkere og slikt). Dermed begynte folk å tro på at det fantes liv ute i verdensrommet, som igjen førte til en ny religion. Den har ikke vokst frem noe særlig, mest grunnet av at mange tror det er en svindel. De som er med i denne religionen må betale masse penger, og derfor blir religionen anklaget for å være en stor svindel.

Dette diktet kan ikke relateres noe særlig til Scientologi. Diktet tyder på å være mer kristent, siden forfatteren beskriver veien til himmelen etter døden. Scientologi tror ikke på Gud, og heller ikke da himmelen, men utenomjordiske vesener.  

Oppgave 4

Humanisme handler ikke bare om kunnskaper og holdninger, men også om handlinger. Det gamle humanitas-idealet søkte en balanse mellom tanke og handling, i det sokratiske håp om at den som vet det rette også gjør det rette.

Bjørnson sa det at det er de gode gjerningene som redder verden. Ikke de store. Med dette tror jeg han mente at det er bedre at hvert enkeltmenneske gjør en liten god handling, enn at en person gjør en stor gjerning. Det handler om at alle kan ikke gjøre store gjerninger, men alle kan bidra til å gjøre en liten god gjerning hver. Hvis alle gjør en god gjerning hver, kan det bli til en stor god gjerning hver, men bare hvis det går mot det samme formålet. Det kan for eksempel være at det er mange som bidrar til å sende penger til fattige barn i utlandet. Andre gode gjerninger kan være å gi en tigger noe mat, da gjør du noe som har ganske liten betydning for deg som har penger, til noe som er veldig stort for en som ikke har så mye. Hadde alle i verden gjort det, hadde ikke verden vært så vanskelig. Det er kanskje litt annerledes for fattige land, hvor det er ingen som kan gjøre slike ting. 

En ting som rike land kunne gjort da er å sent penger til det landet, så kanskje de hadde klart seg litt bedre for en stund. Men dette for meg er en stor gjerning, og vi kunne gjort noe annet som i mitt syn hadde vært en god gjerning. Jeg kan sammenlikne dette med ordtaket: "gi en mann et spann med melk så klarer han seg en uke, men gi han en ku så har han melk for resten av livet" (eller hvordan ordtaket er). Å sende penger til dette landet ville da vært å gi dem "spannet", men om vi hadde lært dem noe som kunne forbedret levemåten demmes, så hadde dette vært å gitt dem "kua". Dette er en måte å se forskjellen på store gjerninger, og gode gjerninger. 

Men på en annen side synes jeg det han sier er litt rart, hvis man tolker det slik at en stor gjerning kan være at folk er leger i Afrika, for eksempel. Dette for meg er en veldig stor gjerning som et menneske kan utføre. Men om jeg skal gå tilbake på det at ikke alle kan gjøre store gjerninger, så er det sant. Alle er ikke leger som kan gjøre dette. Så derfor går jeg tilbake til å være enig med det Bjørnson sier. 

Konklusjonen er at det Bjørnson sa, i mitt syn er helt korrekt. Hvis alle gjør en god gjerning hver blir verden til et bedre sted. Men det at alle mennesker faktisk gidder å gjøre gode gjerninger, det er det veldig liten sannsynlighet for at skal skje.