Hvorfor tror vi? Hva er det som gjør at vi er den trangen vi har til å tro på noe selv om vi ikke vet at det er sant? Noen mener kanskje de vet at Gud fins, men det finnes ingen bevis. Så hva er det som gjør at noen er så sikre på religion isteden for sikre vitenskapelige bevis?
Religion er noe som folk har trodd på i fler tusen år, og de tror fortsatt. Men hvorfor har det seg slik at man tror? Det som er, er at vi mennesker er skapt slik at vi ikke kan leve i uvitenheten. Dette er kanskje en av hovedgrunnene til at menneskeheten har skapt religion. Fra gamle tider har mennesket lurt på hvor vi kommer fra, nettopp derfor, på en eller annen merkelig måte fikk folket for seg at det finnes en makt som har skapt verden vår. Da fikk nemlig folket et svar på hvor verden kommer fra: Gud.
Hvor verden kom fra var bare ett spørsmål. Et annet eksempel er hvordan mennesker oppsto, og nok en gang finner de svar i Gud. Fordi Gud skapte Adam og Eva, og alle mennesker stammer fra de, dette er forresten utrolig ekkelt, siden da måtte incest være med i bildet. Hvorfor folk i verden fortsatt har slik sterk tro har jeg ikke peiling på. Jeg er selv en person som trenger virkelige svar for å tro på noe, derfor er det vanskelig for meg å skjønner hvorfor de fortsatt tror. En ting som jeg kan tenke meg er at de ikke vil gi slipp på troen fordi det er noe de har levd med hele livet, og de vil fortsette å leve slik. Det kan også være det at vi ikke har svar på hva som skjer etter vi dør, og siden vi ikke har svar på det tyr de til det eneste de tror er sant, og de vil ikke til helvete, men himmelen.
Hvorfor vi har så mange trosretninger finnes det mange grunner til. Hver trosretning stammer som regel fra en spesiell lokasjon, for eksempel Hinduismen i India og Islam fra Midtøsten. De har deretter spredt seg over verden, spesielt ved krig, det var slik vi i Norge ble kristne, fordi vikingene invaderte England. Hvem av trosretningene er mest "riktige"? Det tror jeg egentlig er mest opp til hver person å bedømme selv, hva noen mener er mest kan være helt motsatt av noen andre. Det kan også ha noe med hvilket land man bor i, om det er religion dominert eller ikke. Jeg tror Kristendommen er den største religionen fordi italienerne var kristne når de var et imperium, noe som vil si at de tvang alle andre å være det. Dermed har det spredt seg mye.
Jeg er ikke tilhenger av noen religion, så derfor har jeg ikke noen særlig formening om hvilken jeg synes er best, men om jeg måtte velge hadde jeg mest sannsynlig valgt Buddhismen. Grunnen til det er at de ikke tror på høyere makter, det virker som en religion som baserer seg på velvære, de mediterer for å oppnå velvære og for å bli frelst og det høres bra ut. Men alle velger selvfølgelig dette selv.
Religion og etikk
tirsdag 4. juni 2013
Oppgave 3 - våren
I denne oppgaven har jeg valgt å tolke dette bildet:

Bildet over hører hjemme i hinduismen. Dette er et bildet av den kosmiske Krishna og ble laget rundt 1990. Bildet ble brukt av en hinduistisk nyreligiøs bevegelse som hadde tempel i Norge. Nå henger bildet i hindutempelet på Slemmestad i Røyken.
Bildet framstiller et kosmisk motiv, og ingen spesiell handling blir vist. Skikkelsen i skyen kan gi et inntrykk av å være på vei til å bli synlig etter å ha vært skjult i skyen. Den blå skikkelsen er blikkfanget i bildet, og mange linjer fører fram til ham.
Bildet "Det kosmiske Krishna" spiller på ideen om at guden skal opprettholde orden i tilværelsen. Dette er et motiv som går igjen i de hellige skriftene. Blått er himmelen og havets farge, derfor brukes det i hinduismen som et symbol på det uendelige, og de fleste, hvis ikke alle guder er blå. Den blå guddommen har kontroll over universet og kan derfor hvile i sin kosmiske rolle. De fire armene symboliserer at guden har kontroll over de fire verdenshjørnene. Den gylne klubben han holder symboliserer at han er seierherre og hersker. Linjene fra skyen fram til ham viser at guden har trådt fram og ikke lenger er skjult i skyen.
Hvilke betydning har kunst i hovedsak i religion? Jeg tenker at kunst i religion er viktig for å gi et bilde av hva de troende faktisk tror på. For eksempel i kristendommen har de bildet av Jesus som en tynn mann med langt hår, dette gir kanskje alle kristne noe å forestille seg når de ber for eksempel. I noen religioner er det veldig viktig å ha bilder av sentrale personer overalt i deres hellige hus. Samtidig fins det religioner som ikke vil ha noen form for bilder av sine sentrale personer i det hele tatt. Jeg tenker spesielt på Islam som ikke vil avbilde Muhammed. De får si og mene hva de vil, og de mener at det er en krenkelse. Hva gjør at kristendommen har så forskjellig syn på kunst fra islam? I kristendommen er det viktig å ha symboler for å vise at du tilhører den religionen, for eksempel korset som symboliserer Jesus død. I islam skal ingen levende vesener avbildes, spesielt ikke Muhammed. Kunsten i islam er å lese fra Koranen, siden den er skrevet på det hellige språket: arabisk.
Oppgave 1 - våren

Jeg tror fantasy er noe som en forfatter bruker for å utforske, og leke med sin egen fantasi. Fantasy er noe de fleste liker, en litt egen verden, så den fungerer også veldig bra innenfor filmbransjen. Men jeg tror de fleste fantasy filmer opprinnelig kommer fra bøker. Eksempler på dette er Harry Potter, Ringenes Herre, Game of Thrones osv. Derfor må vi tenke oss til hvorfor forfatterne skriver fantasy slik de skriver. Har det noe med religion å gjøre i det hele tatt?
Hva er religion? Religion er noe mange mennesker tror på. I religion har vi ofte én eller flere høyere makter, altså Guder, og det er dette i hovedsak religion handler om, å tilfredsstille sin Gud. I alle religioner finnes regler som vi må følge, om vi ikke gjør dette kan Guden vi tilber sende oss til helvete. Følger vi reglene kan vi være så heldige å bli frelst, og komme til himmelen (ikke alle religioner har himmel eller helvete). Hvordan kan vi koble dette med fantasy? Et dataspill som jeg ser en relasjon til er et spill som utrolig mange i verden spiller, nemlig World of Warcraft. Dette er et spill med en helt egen verden, noe vi kan sammenligne med Gud, og helvete. Selve verden er slik som verden vi lever i, bare selvfølgelig en annen verden. Den har regler som må følges, om man ikke følger disse reglene kan man bli utestengt fra denne verdenen, noe som kan sammenlignes med helvete, og for noen så er det nettopp det det er. Gud, eller gudene i denne verden kalles game-masters. Disse styrer så og si alt, om du bryter regler er det disse som kaster deg ut, de kan gi deg ting selv om de egentlig er borte også videre. Forskjellen her er at du kan snakke med Gud. Men, er World of Warcraft basert på religion? Om du spør de som spiller det tror jeg svaret blir enkelt og greit nei. Om du spør de som laga spillet, tror jeg de og vil si nei, de vil nok bare tjene penger, noe de absolutt gjør.
Jeg mener at fantasy og religion ikke går sammen. Jeg tror fantasy ble til fordi det er gøy å lage sin egen verden. Selv om religion ser ut til å bli mindre og mindre tror jeg dette skyldes vitenskapelige fakta, og ikke at det overføres til en sjanger. Heller ikke at sjangeren er en lengsel etter religion. Dette er selvfølgelig bare min mening, alle kan ha hver sine meninger.
Oppgave 2 - våren
To sentrale personer innenfor religion er Buddah og Muhammed, begge tilhører hver sin religion. Buddha regnes som skaperen av Buddhismen, mens Muhammed er den siste profeten i Islam. Hva skjer om disse to skal diskutere hvilken betydning Jesus har i kristendommen, sammenlignet med Muhammeds stilling i Islam.
Buddha: God dag, hvordan går det?
Muhammed: God dag. Jeg har tenkt mye i det siste, på både meg selv, Jesus og hvem som er den viktigste profeten. Han har en så utrolig stor rolle i kristendommen og han har påvirket verden over utrolig mye.
Buddha: Det er sant, han har påvirket verden mye, men har ikke du det og? Du er den mest sentrale personen i Islam, verdens nest største religion. Du er Allahs siste profet, og du sprer det endelige budskapet til Allah. Du har og folkets støtte, noe som Jesus skulle hatt mer av.
Muhammed: Men hva er det som har gjort at Jesus fortsatt er større enn meg?
Buddha: Jesus hadde et utrolig budskap, han var jo Guds sønn. Han, slik som deg ville spre Guds budskap, men ikke mange ville tro han. Selv om nesten alle var mot han, og mange ville drepe han, noe de greide på en fryktelig måte, klarte han fortsatt å tilgi de. Noe folk virkelig reagerte på var at han oppstod fra de døde. Jeg tror det er dette folk ble mest påvirket av, og han hadde disipler som spredde ryktet om Jesus som oppstod fra de døde og hans budskap. Jeg vil tro dette er den store forskjellen, for det beviser at han ikke er et normalt menneske.
Muhammed: Jeg skjønner, men jeg er fortsatt den siste profeten til Allah, og jeg har fått de siste budskapene. Heldigvis er det mange som ser dette, men det er og mange som er blendet av Jesus gamle budskap. Jeg skulle ønske folk kunne se dette.
Buddha: Alle har hvert sitt syn, og de må få lov til å tro på dette. Slik er faktisk religion.
Buddha: God dag, hvordan går det?
Muhammed: God dag. Jeg har tenkt mye i det siste, på både meg selv, Jesus og hvem som er den viktigste profeten. Han har en så utrolig stor rolle i kristendommen og han har påvirket verden over utrolig mye.
Buddha: Det er sant, han har påvirket verden mye, men har ikke du det og? Du er den mest sentrale personen i Islam, verdens nest største religion. Du er Allahs siste profet, og du sprer det endelige budskapet til Allah. Du har og folkets støtte, noe som Jesus skulle hatt mer av.
Muhammed: Men hva er det som har gjort at Jesus fortsatt er større enn meg?
Buddha: Jesus hadde et utrolig budskap, han var jo Guds sønn. Han, slik som deg ville spre Guds budskap, men ikke mange ville tro han. Selv om nesten alle var mot han, og mange ville drepe han, noe de greide på en fryktelig måte, klarte han fortsatt å tilgi de. Noe folk virkelig reagerte på var at han oppstod fra de døde. Jeg tror det er dette folk ble mest påvirket av, og han hadde disipler som spredde ryktet om Jesus som oppstod fra de døde og hans budskap. Jeg vil tro dette er den store forskjellen, for det beviser at han ikke er et normalt menneske.
Muhammed: Jeg skjønner, men jeg er fortsatt den siste profeten til Allah, og jeg har fått de siste budskapene. Heldigvis er det mange som ser dette, men det er og mange som er blendet av Jesus gamle budskap. Jeg skulle ønske folk kunne se dette.
Buddha: Alle har hvert sitt syn, og de må få lov til å tro på dette. Slik er faktisk religion.
søndag 23. desember 2012

Oppgave 3
Jeg skal analysere bildet av den hinduistiske guden Vishnu.
Vishnu er èn av de 3 sentrale gudene i hinduismen. Vishnu er mellomleddet fra skaperen; Brahma, og ødeleggeren; shiva. Vishnu er opprettholderen av verden, eller dharma (den kosmiske ordenen i tilværelsen), og derfor er det også flest hinduer som tilber han. Når onde demoner kommer til verden, stiger Vishnu ned i form av en avatar for å forsvare det gode. Det jeg vil tro man kan sammenligne disse gudene med er fortid, nåtid, og fremtid, og derfor tilber de fleste nåtiden og fremtiden.
På bildet ser vi guden Vishnu. Vi kan tydelig se at han har en lyseblå farge, havets og himmelens farger, og det symboliserer for det uendelige. Vishnu har fire armer, og i hver av de er et symbol som viser at han er hele verdens og universets herre. De to forreste armene symboliserer Vishnu' aktivitet i den fysiske verdenen. De to bakerste armene symboliserer hans aktivitet i den spirituelle verdenen. På den høyre side av kroppen representeres kreativitet og intellekt. Den venstre siden representerer hjertets aktiviteter, som er kjærlighet, snillhet og godhet, og medlidenhet.
Det finnes fler tolkninger av symbolene Vishnu har i sine fire armer, og her er et par. I sin høyre, forreste arm, holder han en lotus blomst, den er et symbol for renhet og fruktbarhet. En annen kilde tilsier at han tilkjenner heder til sine tilhengere. I sin høyre, bakre arm holder han en diskos som er et symbol på at han er universets herre. Diskosen kan også stå for at han beskytter sine tilhengere fra ondskap. I sin venstre, bakre arm holder han konkylien, som er et symbol på "om". Den kan og indikere at han kommuniserer med sine tilhengere med kjærlighet og forståelse. Når han blåser i konkylien, minner han sine tilhengere å leve i denne verden med godhet og medlidenhet. I sin venstre forreste arm holder han et gullsepter som er et symbol på å opprettholde orden. En annen versjon er at septeret representerer energi, og gjennom septeret bruker han energien som er selve Vishnu til å opprettholde ordenen i verden. Det betyr altså det samme, men er to forskjellige kilder.
Den blå himmelen i bakgrunn tyder på at Vishnu passer på hele verden. Den blå fargen symboliserer evighet, som sagt før. Ifølge en annen kilde tyder den blå huden til Vishnu på at han har uendelige egenskaper, han er navnløs, formløs og uendelig. Den gule fargen viser til eksistens på jorden. De gule klærne til Vishnu tilsier at han kommer ned til jorden i form av en avatar og opprettholder ordenen i verden, og utslette ondskap.
Smykkene rundt halsen symboliserer beundring blandt tilhengerne hans. En juvel symboliserer at Vishnu oppfyller alt hans tilhengere ønsker seg, og han sørger for å innvilge deres behov. Kronen er et symbol på hans krefter og autoritet. De 2 øreringene symboliserer den dobbelsidige kreasjonen av naturen, som for eksempel lykke og ulykke, og nytelse og smerte.
Med det sier jeg meg ferdig med analysen av dette bildet. Konklusjonen er at alt på bildet viser til at han er den beskyttende Guden, som jeg liker å se på som Guden for nåtiden.
Det finnes fler tolkninger av symbolene Vishnu har i sine fire armer, og her er et par. I sin høyre, forreste arm, holder han en lotus blomst, den er et symbol for renhet og fruktbarhet. En annen kilde tilsier at han tilkjenner heder til sine tilhengere. I sin høyre, bakre arm holder han en diskos som er et symbol på at han er universets herre. Diskosen kan også stå for at han beskytter sine tilhengere fra ondskap. I sin venstre, bakre arm holder han konkylien, som er et symbol på "om". Den kan og indikere at han kommuniserer med sine tilhengere med kjærlighet og forståelse. Når han blåser i konkylien, minner han sine tilhengere å leve i denne verden med godhet og medlidenhet. I sin venstre forreste arm holder han et gullsepter som er et symbol på å opprettholde orden. En annen versjon er at septeret representerer energi, og gjennom septeret bruker han energien som er selve Vishnu til å opprettholde ordenen i verden. Det betyr altså det samme, men er to forskjellige kilder.
Den blå himmelen i bakgrunn tyder på at Vishnu passer på hele verden. Den blå fargen symboliserer evighet, som sagt før. Ifølge en annen kilde tyder den blå huden til Vishnu på at han har uendelige egenskaper, han er navnløs, formløs og uendelig. Den gule fargen viser til eksistens på jorden. De gule klærne til Vishnu tilsier at han kommer ned til jorden i form av en avatar og opprettholder ordenen i verden, og utslette ondskap.
Smykkene rundt halsen symboliserer beundring blandt tilhengerne hans. En juvel symboliserer at Vishnu oppfyller alt hans tilhengere ønsker seg, og han sørger for å innvilge deres behov. Kronen er et symbol på hans krefter og autoritet. De 2 øreringene symboliserer den dobbelsidige kreasjonen av naturen, som for eksempel lykke og ulykke, og nytelse og smerte.
Med det sier jeg meg ferdig med analysen av dette bildet. Konklusjonen er at alt på bildet viser til at han er den beskyttende Guden, som jeg liker å se på som Guden for nåtiden.
Oppgave 2
I denne oppgaven skal jeg sammenligne synet på kjønn og kjønnsroller hos 3 filosofer. Jeg begynner først å se på de 3 filosofenes filosofi over kjønn, og deretter skal jeg sammenligne de.
Aristoteles ble født 384 f.kr. Han rangerte menneske ut i fra hvor godt de fungerte. Siden dette er så langt tilbake så han mest på fysiske ferdigheter, og dermed ble kvinner nedtrykt. Aristoteles så på kvinnen som en defekt mann, eller at kvinner ikke var fult utviklet. De manglet ferdigheter. Kvinner hadde heller ikke nok innsikt til å delta i politikken. I hjemmet var det også mannen som var overhodet, kvinnen hadde som oppgave å tilfredsstille mannen og gjøre det han sa. Dette kvinnesynet har vært til veldig lenge. Det var ikke lenge siden kvinner sto frem og fikk rettigheter. I dag er mannen og kvinnen så og si likestilt. Men selv om mange påstår at det er likestilling, ser vi at det ikke er fullstendig likestilling enda.
Mahatma Gandhi levde fra 1869-1948 og var en indisk frigjøringsleder og statsmann. Gandhi var veldig opptatt av dette med likestilling. Han ville at kvinner skulle likestilles med menn, både i samfunnet og i politikken. Noe som kanskje var litt ekstra spesielt med Gandhi var at han så en sak fra fler sider. Han sloss for kvinnerettigheter, selv når han ikke er kvinne og hadde egentlig ikke trengt å bry seg. Men det gjorde han. Jeg tror han har hatt stor innflytelse på hvordan kvinnesynet er i dag. Nettopp fordi det var lettere å høre på en mann snakke før i tiden, enn en kvinne.
Simone de Beauvoir var en fransk filosof, politiker og forfatter. Hun levde fra 1908-1986. Hennes filosofi handlet om at alle mennesker skal se likt på hverandre, og behandle hverandre likt. Dette gjaldt spesielt kvinnesynet. Hun kjempet for dette, at menn og kvinner skal likestilles, og frigivning av prevensjon og fri abort og lignende, så man kan se at hun sloss for kvinnerettigheter. Det Simone har gjort har gitt resultater. Etter min mening er det ikke verst hva man kan få til på noen år, i forhold til hva kvinner har feilet på i all tid før.
Konklusjonen her tror jeg er at vi lever i en nyere tidsalder, og dermed forstår vi mer, og tenker mer på menneskene rundt oss. Det virker nesten som folk ikke tok hensyn til hverandre i Aristoteles sin tid. Han sto for det motsatte som Simone og Gandhi sto for. Kvinnesynet er en ting Gandhi og Simone hadde til felles, en annen ting er politikken, som Aristoteles også hadde en interesse for. Det virker som filosofien og politikken står hverandre ganske nær, men det er kanskje ikke så rart, for det er vel best å spre filosofi gjennom politikk. Gjennom tiden har vi lært å tenke annerledes, og fra forskjellige vinkler. Derfor har vi det samfunnet vi har i dag.
Aristoteles ble født 384 f.kr. Han rangerte menneske ut i fra hvor godt de fungerte. Siden dette er så langt tilbake så han mest på fysiske ferdigheter, og dermed ble kvinner nedtrykt. Aristoteles så på kvinnen som en defekt mann, eller at kvinner ikke var fult utviklet. De manglet ferdigheter. Kvinner hadde heller ikke nok innsikt til å delta i politikken. I hjemmet var det også mannen som var overhodet, kvinnen hadde som oppgave å tilfredsstille mannen og gjøre det han sa. Dette kvinnesynet har vært til veldig lenge. Det var ikke lenge siden kvinner sto frem og fikk rettigheter. I dag er mannen og kvinnen så og si likestilt. Men selv om mange påstår at det er likestilling, ser vi at det ikke er fullstendig likestilling enda.
Mahatma Gandhi levde fra 1869-1948 og var en indisk frigjøringsleder og statsmann. Gandhi var veldig opptatt av dette med likestilling. Han ville at kvinner skulle likestilles med menn, både i samfunnet og i politikken. Noe som kanskje var litt ekstra spesielt med Gandhi var at han så en sak fra fler sider. Han sloss for kvinnerettigheter, selv når han ikke er kvinne og hadde egentlig ikke trengt å bry seg. Men det gjorde han. Jeg tror han har hatt stor innflytelse på hvordan kvinnesynet er i dag. Nettopp fordi det var lettere å høre på en mann snakke før i tiden, enn en kvinne.
Simone de Beauvoir var en fransk filosof, politiker og forfatter. Hun levde fra 1908-1986. Hennes filosofi handlet om at alle mennesker skal se likt på hverandre, og behandle hverandre likt. Dette gjaldt spesielt kvinnesynet. Hun kjempet for dette, at menn og kvinner skal likestilles, og frigivning av prevensjon og fri abort og lignende, så man kan se at hun sloss for kvinnerettigheter. Det Simone har gjort har gitt resultater. Etter min mening er det ikke verst hva man kan få til på noen år, i forhold til hva kvinner har feilet på i all tid før.
Konklusjonen her tror jeg er at vi lever i en nyere tidsalder, og dermed forstår vi mer, og tenker mer på menneskene rundt oss. Det virker nesten som folk ikke tok hensyn til hverandre i Aristoteles sin tid. Han sto for det motsatte som Simone og Gandhi sto for. Kvinnesynet er en ting Gandhi og Simone hadde til felles, en annen ting er politikken, som Aristoteles også hadde en interesse for. Det virker som filosofien og politikken står hverandre ganske nær, men det er kanskje ikke så rart, for det er vel best å spre filosofi gjennom politikk. Gjennom tiden har vi lært å tenke annerledes, og fra forskjellige vinkler. Derfor har vi det samfunnet vi har i dag.
Oppgave 1
Oppgave 1
Dette diktet av Johann Grip gir jeg tanken på et barn som lever sin vanlige hverdag i barnehagen. Når endelig den tiden er kommet kommer foreldrene til barnet inn for så å hente barnet sitt, og barnet blir så lykkelig for å se moren sin igjen.
Dette diktet kan symbolisere døden, og det å komme til himmelen. Jeg tror barnehagen symboliserer livet, porten symboliserer mest sannsynligvis himmelen og personen som står i porten kan da være en person man er glad i. En mor, far, søster, kone, mann, eller kanskje Gud. Jeg tror forfatteren prøver å beskrive følelsen han vil ha idet han dør. At han vil ha en person som han elsket eller Gud ta han imot idet han forlater livet på jorden.
Jeg tror at nye religioner oppstår fordi mennesket, eller menneskeheten utvikler seg. Et eksempel på en ny religion som har oppstått for ikke så lenge siden er Scientologi. Scientologikirken ble grunnlagt i 1951, og deres tro omhandler ikke Gud, og de tror ikke på slike høye makter. De tror på romvesener, og en utenomjordisk diktator kalt Xenu. Grunnen til at denne religionen ble dannet, tror jeg er fordi mennesker så såkalte "UFO"-er på himmelen, og forskjellige merker på jorden som tydeligvis ikke var jordiske (for eksempel tegn på åkere og slikt). Dermed begynte folk å tro på at det fantes liv ute i verdensrommet, som igjen førte til en ny religion. Den har ikke vokst frem noe særlig, mest grunnet av at mange tror det er en svindel. De som er med i denne religionen må betale masse penger, og derfor blir religionen anklaget for å være en stor svindel.
Dette diktet kan ikke relateres noe særlig til Scientologi. Diktet tyder på å være mer kristent, siden forfatteren beskriver veien til himmelen etter døden. Scientologi tror ikke på Gud, og heller ikke da himmelen, men utenomjordiske vesener.
Dette diktet kan symbolisere døden, og det å komme til himmelen. Jeg tror barnehagen symboliserer livet, porten symboliserer mest sannsynligvis himmelen og personen som står i porten kan da være en person man er glad i. En mor, far, søster, kone, mann, eller kanskje Gud. Jeg tror forfatteren prøver å beskrive følelsen han vil ha idet han dør. At han vil ha en person som han elsket eller Gud ta han imot idet han forlater livet på jorden.
Jeg tror at nye religioner oppstår fordi mennesket, eller menneskeheten utvikler seg. Et eksempel på en ny religion som har oppstått for ikke så lenge siden er Scientologi. Scientologikirken ble grunnlagt i 1951, og deres tro omhandler ikke Gud, og de tror ikke på slike høye makter. De tror på romvesener, og en utenomjordisk diktator kalt Xenu. Grunnen til at denne religionen ble dannet, tror jeg er fordi mennesker så såkalte "UFO"-er på himmelen, og forskjellige merker på jorden som tydeligvis ikke var jordiske (for eksempel tegn på åkere og slikt). Dermed begynte folk å tro på at det fantes liv ute i verdensrommet, som igjen førte til en ny religion. Den har ikke vokst frem noe særlig, mest grunnet av at mange tror det er en svindel. De som er med i denne religionen må betale masse penger, og derfor blir religionen anklaget for å være en stor svindel.
Dette diktet kan ikke relateres noe særlig til Scientologi. Diktet tyder på å være mer kristent, siden forfatteren beskriver veien til himmelen etter døden. Scientologi tror ikke på Gud, og heller ikke da himmelen, men utenomjordiske vesener.
Abonner på:
Innlegg (Atom)